Frogner hovedgård

Frogner er en av de eldste bosetningene i Aker. Den dekket på det største et betydelig areal fra Frognerelven til Skillebekk og fra Frognerkilen til Majorstustrøket. I middelalderen bestod den av flere bruk og var eid av bønder. På 1300-tallet kom store deler av eiendommen under klostrene Hovedøya og Nonneseter, men etter reformasjonen i 1536 ble Frogner-gårdene inndratt som krongods. Eiendommen var lenge å regne som ren pengeinvestering. Den ble etter hvert kjøpt opp av rike Christiania-kjøpmenn, og skiftet hyppig eiere.

Frogner blir en herskapsgård

Den første eieren som bodde på gården, var den danske majoren og ingeniøroffiseren Hans Jacob Scheel (1714–1774). Da Scheel kjøpte Frogner i 1747, var søndre og nordre Frogner slått sammen. Som bygningskyndig lot Scheel oppføre en ny hovedbygning i tre etasjer, i tømmer og utmurt bindingsverk med pusset fasade. Scheel stod også bak oppførelsen av uthusene som rammer inn gårdstunet, og er mest sannsynlig opphavsmann til den bortglemte barokkhagen. På denne tiden ble Frogner en herskapsgård.

Bernt Ankers Frogner

Den mest berømte eieren på Frogner er utvilsomt plankebaron og kammerherre Bernt Anker (1746–1805). Anker ble regnet som Norges rikeste mann i sin samtid, og kjøpte Frogner i 1790. Han ønsket et større våningshus og utvidet hovedbygningen 15 meter i begge retninger. Med fast bopel i Paleet i Christiania, var Frogner tenkt som «lystgård» for et livlig selskapsliv på landet. Det er utallige kilder og historier knyttet til den omfattende gjestfriheten på Frogner i Bernt Ankers tid.

Fra rivningsplaner til museum

Gjennom tidene har stadig nye eiere påført bygningene forandringer. Siste private eier på Frogner var familien Gade som eide gården fram til 1896. Kjøper var Kristiania kommune, men konsul Gade ble boende til sin død i 1909. Planene om å rive bygningene for å gi plass blant annet til en gravlund ble derfor trenert, og resulterte i at vi fortsatt har ærverdige Frogner hovedgård bevart og fredet for ettertiden. I 1909 flyttet foreningen «Det gamle Christiania» inn og etablerte seg som bymuseum.

Hovedbygningen inneholder i dag delvis museum, selskapslokaler og kontorer. 2. etasje rommer representative saler med interiører fra tiden 1750–1900, med møbler, kunstgjenstander, portretter og landskapsskildringer fra Bymuseets samlinger.